1. Til sangmesteren; efter "Liljer"*; av Korahs barn; en læresalme, en sang om kjærlighet. / {* kanskje melodien.}
2. Mitt hjerte strømmer over med liflig tale; jeg sier: Min sang er om en konge; min tunge er en hurtigskrivers griffel.
3. Du er den fagreste blandt menneskenes barn, livsalighet er utgytt på dine leber; derfor har Gud velsignet dig evindelig.
4. Omgjord din lend med ditt sverd, du veldige, med din høihet og din herlighet!
5. Og i din herlighet fare du seierrik frem for sannhets og rettferdig saktmodighets skyld! Og din høire hånd skal lære dig forferdelige storverk.
6. Dine piler er hvesset - folkeferd faller under dig - de trenger inn i hjertet på kongens fiender.
7. Din trone, Gud, står fast evindelig og alltid; rettvishets kongestav er ditt rikes kongestav.
8. Du elsker rettferd og hater ugudelighet; derfor har Gud, din Gud, salvet dig med gledens olje fremfor dine medbrødre.
9. Av myrra og aloë og kassia dufter alle dine klær; fra elfenbens-slott fryder dig strengelek.
10. Kongedøtre er iblandt dine utvalgte; dronningen står ved din høire hånd i gull fra Ofir.
11. Hør, datter, og gi akt og bøi ditt øre, og glem ditt folk og din fars hus,
12. og la kongen ha sin lyst i din skjønnhet! For han er din herre, og du skal falle ned for ham.
13. Og Tyrus' datter skal søke din yndest med gaver - de rike blandt folket.
14. Såre herlig er kongedatteren der inne; hennes klædning er gjennemvirket med gull.
15. I stukne klær ledes hun frem til kongen; jomfruer, hennes venninner, følger henne; de føres inn til dig.
16. De ledes frem med fryd og jubel, de går inn i kongens slott.
17. I dine fedres sted skal dine sønner trede; du skal sette dem til fyrster på den hele jord.
18. Jeg vil prise ditt navn iblandt alle slekter; derfor skal folkene love dig evindelig og alltid.