10. Rispa Ajasdotter tok syrgjebunaden sin og breidde ut under seg på berget; soleis låg ho frå fyrstundes i byggskurden alt til det strøymde vatn ned på dei frå himmelen*, og ho let ikkje fuglane i lufti setja seg på dei um dagen og ikkje villdyri på marki koma nær dei um dagen.