1. Til songmeisteren; ein salme av David; ein song.
2. Gud, dei er stille for deg og prisar deg på Sion, og dei gjev deg det dei hev lova.
3. Du som høyrer bøner, til deg kjem alt kjøt.
4. Når mine misgjerningar hev vorte for tunge for meg, so forlet du våre brot.
5. Sæl er den som du vel ut og let koma nær, so han bur i dine fyregardar; me vil metta oss med det gode i ditt hus, ditt heilage tempel.
6. Med skræmelege gjerningar bønhøyrer du oss i rettferd, du vår Frelse-Gud, du som er ei livd for alle heimsens endar og havet langt burte.
7. Han gjer fjelli faste med si kraft, gyrd med velde.
8. Han døyver havsens dur, bylgjeduren og bråket av folkeslagi.
9. Og dei som bur ved endane av jordi, reddast for dine teikn; heimen for morgon og kveld fyller du med fagnadrop.
10. Du hev gjesta jordi og gjeve henne ovnøgd, du hev gjort henne ovleg rik, Guds bekk er full av vatn; du hev late dei få sitt korn, for soleis lagar du jordi til.
11. Du vatna hennar plogforer, jamna dei med upp-pløgde åkrar; du bløytte henne med regnskurer, velsigna hennar grøda.
12. Du hev krynt året med din godleik, og dine fotfar dryp av feitt.
13. Beiti i øydemarki dryp, og haugane gyrdar seg med fagnadrop.
14. Engjane er klædde med sauer, og dalane sveiper seg i korn; folk ropar med fagnad og syng.
| 
