Salomos Høisang, Chapter 7

1. Kor fagert du skrid fram i dine sko, du hovdingdotter! Dine lender er bogne som ei sylgja, smidd av ei kunstnarhand.    2. Fanget ditt er som runde staupet; gjev det aldri må vanta vin! Midja er som ein kveitehaug med liljor ikring.    3. Barmen er som tvo rådyrkalvar, tvillingar til ei rådyr.    4. Halsen din er som filsbeinstårnet, augo som Hesbons tjørner ved Bat-rabbims port, nasen som Libanon-tårnet, som skodar ut mot Damaskus.    5. Hovudet ris liksom Karmel, hårflaumen er som purpur; kongen er fanga i dine lokkar.    6. Kor fager, kor ljuvleg du er, du kjærleiks so hugnadsrik!    7. Rakvaksi er du som ei palma, og barmen din er som druvor.    8. Eg meiner eg stig upp i palmetreet, i greinene tek eg tak. Som druvor på vintreet vere din barm, din ande som angen av eple    9. og gomen som finaste vin! -* Den som glid lett ned for min ven, som fær lippone på sovande til å tala.    10. Eg høyrer venen min til, og til meg stend hans trå.    11. Kom, min ven, lat oss ganga ut på marki, lat oss vera i grendene natti yver!    12. Lat oss ganga i otta til vingardane, lat oss sjå um vintreet sprett, um blomane slær seg ut, um granattrei blømer! Der vil eg gjeva deg min kjærleik.    13. Rune-epli angar, og yver våre dører er alle slag gilde frukter, både nye og gamle. Min ven, eg hev gøymt dei til deg.